Spredt bosetting
Folk bodde spredt på gårder og levde først og fremst av jordbruk og husdyr. Representanter for hver gård hadde rett og plikt til å møte på tinget – men de rikeste dominerte forhandlingene.
Gården, jernet, tinget og trellene.
De aller fleste vikingene var bønder. Forfedrene i Orkdal, Meldal, Rindal og Surnadal levde av jorda, dyra, skogen og fisket – og reiste mer sjelden i viking enn sagaene får det til å høres ut som. Dette vet vi om hverdagen deres.
Folk bodde spredt på gårder og levde først og fremst av jordbruk og husdyr. Representanter for hver gård hadde rett og plikt til å møte på tinget – men de rikeste dominerte forhandlingene.
Orkdal og Gauldal var to av de åtte trønderske fylkene som møtte på Frostating, et av landets fire store lagting. Lovområdet omfattet også Nordmøre og Romsdal.
Kanskje en av ti var treller på 1000-tallet – ufrie folk uten rettigheter. Frostatingslova tyder på at en god gård i Trøndelag ofte hadde et par treller. Trelleholdet var borte fra loven i 1274.
Trøndelag var et av de viktigste jernområdene i Norden. Malmen ble hentet i myra, og i ovner med kontrollert lufttilførsel ble jernet skilt fra slagget. Rundt 200 e.Kr. ble det laget langt mer enn bygdene trengte.
I 1994, før kirkegården ved Mo kirke i Surnadal skulle utvides, fant fylkesarkeolog Bjørn Ringstad omrisset av en båt på rundt åtte meter. Utgravingen året etter, ledet av Anne Stalsberg fra Vitenskapsmuseet, viste en mannsgrav fra første halvdel av 900-tallet – med våpen, redskaper, hverdagsting og et mønstersveiset sverd.
Var han høvding, bonde eller viking? Det vet ingen. Men han ble begravet i Surnadal, der morssida har dype røtter – over 30 generasjoner før Robert og Vigdis.
Små historier fra sagaene og tradisjonen – godt fortalt, men ikke nødvendigvis sant.
Rundt år 200 kan Trøndelag ha produsert rundt 40 tonn jern i året – mye av det trolig solgt sørover til kontinentet. Det er spor etter rundt 400 jernvinneplasser i Trøndelag.
Kunnskapen om jernvinna gikk i arv gjennom praksis, ikke skrift. Da den gikk tapt, måtte forskere eksperimentere seg fram til metoden på nytt – første gang med skolebarn på Skogn.
Meldal kommer av norrønt Meðaldalr – «midtdalen», etter plassen midt i Orkdalen. Navnet hørte først til prestegjeldet.
Rindal har navnet etter gården Rindal, norrønt Rindudalr. Første ledd er elvenavnet Rinda, som trolig betyr «den som renner».
Alt på denne siden er ikke bekreftet som slekt. Ingen av personene er påvist som forfedre til Robert og Vigdis – de er med fordi de levde der og da slekta kommer fra. Sagaene ble skrevet ned 200–300 år etter hendelsene.