Vikingtid · ikke bekreftet

Slik levde de

Gården, jernet, tinget og trellene.

De aller fleste vikingene var bønder. Forfedrene i Orkdal, Meldal, Rindal og Surnadal levde av jorda, dyra, skogen og fisket – og reiste mer sjelden i viking enn sagaene får det til å høres ut som. Dette vet vi om hverdagen deres.

Hverdagen

Gården

Spredt bosetting

Folk bodde spredt på gårder og levde først og fremst av jordbruk og husdyr. Representanter for hver gård hadde rett og plikt til å møte på tinget – men de rikeste dominerte forhandlingene.

SNL ↗

8 fylker

Frostating – trøndernes ting

Orkdal og Gauldal var to av de åtte trønderske fylkene som møtte på Frostating, et av landets fire store lagting. Lovområdet omfattet også Nordmøre og Romsdal.

SNL ↗

ca. 10 %

Trellene

Kanskje en av ti var treller på 1000-tallet – ufrie folk uten rettigheter. Frostatingslova tyder på at en god gård i Trøndelag ofte hadde et par treller. Trelleholdet var borte fra loven i 1274.

SNL ↗

Myrmalm

Jern fra myra

Trøndelag var et av de viktigste jernområdene i Norden. Malmen ble hentet i myra, og i ovner med kontrollert lufttilførsel ble jernet skilt fra slagget. Rundt 200 e.Kr. ble det laget langt mer enn bygdene trengte.

SNL ↗

Båtgrava ved Mo kirke i Surnadal

I 1994, før kirkegården ved Mo kirke i Surnadal skulle utvides, fant fylkesarkeolog Bjørn Ringstad omrisset av en båt på rundt åtte meter. Utgravingen året etter, ledet av Anne Stalsberg fra Vitenskapsmuseet, viste en mannsgrav fra første halvdel av 900-tallet – med våpen, redskaper, hverdagsting og et mønstersveiset sverd.

Var han høvding, bonde eller viking? Det vet ingen. Men han ble begravet i Surnadal, der morssida har dype røtter – over 30 generasjoner før Robert og Vigdis.

DigitaltMuseum ↗

Artige fakta ubekreftet

Små historier fra sagaene og tradisjonen – godt fortalt, men ikke nødvendigvis sant.

40 tonn

Jern for eksport

Rundt år 200 kan Trøndelag ha produsert rundt 40 tonn jern i året – mye av det trolig solgt sørover til kontinentet. Det er spor etter rundt 400 jernvinneplasser i Trøndelag.

Norwegian SciTech News ↗

Glemt kunnskap

Jernet som måtte gjenoppfinnes

Kunnskapen om jernvinna gikk i arv gjennom praksis, ikke skrift. Da den gikk tapt, måtte forskere eksperimentere seg fram til metoden på nytt – første gang med skolebarn på Skogn.

Norwegian SciTech News ↗

Meðaldalr

Dalen i midten

Meldal kommer av norrønt Meðaldalr – «midtdalen», etter plassen midt i Orkdalen. Navnet hørte først til prestegjeldet.

Wikipedia ↗

Rindudalr

Elva som renner

Rindal har navnet etter gården Rindal, norrønt Rindudalr. Første ledd er elvenavnet Rinda, som trolig betyr «den som renner».

Wikipedia ↗

Ikke bekreftet Sagaene om Trøndelag Fra småkongen i Orkdal til Stiklestad – 200 år med konger, jarler og bønder. Les mer → Tilbake Vikingene i slekta Hovedsiden – hvor nær kommer slekta? Tilbake →

Alt på denne siden er ikke bekreftet som slekt. Ingen av personene er påvist som forfedre til Robert og Vigdis – de er med fordi de levde der og da slekta kommer fra. Sagaene ble skrevet ned 200–300 år etter hendelsene.