Historien

Gården Grefstad i Meldal

Grefstad er en gammel gård i Meldal (i dag Orkland kommune) i Trøndelag. Grenda rundt heter Grefstadgrenda, med steder som Bergsbakken, Birkeland og Grefstadhagen. I folketellingene for Meldal i 1891 og 1910 var Grefstad også navnet på en egen tellingskrets.

I manntallet fra 1701 står Grefstad oppført i Meldal, og gården nevnes som klokkergård. Gjennom 1700-tallet holdes det skifter etter folk som bodde på Grefstad og plassene under gården, og den skrives på mange måter: Grefstad, Greffstad, Græfstad. Gården ble etter hvert delt i flere bruk, blant annet Oppigard Grefstad og Ner-Grefstad.

Ner-Grefstad er fortsatt i drift, midt i Meldal sentrum, og tar i dag imot pilegrimer som går den gamle leden mot Nidaros. Også skolen i sentrum bar navnet: Grefstad skole.

Hva betyr navnet?

Gårdsnavnet Grefstad i Meldal kommer etter alt å dømme fra det norrøne mannsnavnet Greipr og endelsen -staðir, «bosted». Opprinnelig betyr navnet altså noe sånt som «Greips gård». Navn på -stad er gjerne svært gamle, ofte fra vikingtid eller tidligere. Lignende navn som Greipstad og Grepstad finnes også andre steder i landet.

Merk: Gårdsnavn ble brukt som etternavn av dem som bodde på eller kom fra gården. Ikke alle som heter Grefstad i dag, er nødvendigvis i slekt med hverandre – men vår gren kan følges tilbake til Ner-Grefstad i Meldal.

Meldal i bilder

Bygda der gården Grefstad ligger.

Rindal-tråden

Et morsomt mønster i slekta: To ganger har det kommet ei kone fra Rindal til Meldal. Inga Elshaug fra Petterstua giftet seg med Ole Grefstad, og en generasjon senere kom Randi Nergård fra Steinlykkja til Kjerstadmo. Og i 2025 gikk ringen sluttet på en måte – da Robert og Margunn giftet seg i Rindal kirke.

Rindal

Bygda som både Inga Elshaug og Randi Nergård kom fra.

Surnadal

Ola Harang, omgangsskolelæreren, ble født på Harangsøya i Øvre Surnadal i 1812.

Løkken og gruvene

Store deler av slekta bodde på Løkken, gruvebygda i Meldal. Her ble det funnet malm i 1652, og kobberverket startet opp i 1654. Gruvedriften pågikk i over 330 år, helt til 1987. Fra 1904 var det Orkla Grube-Aktiebolag, startet på initiativ fra Christian Thams, som drev gruvene. I 1908 åpnet Thamshavnbanen mellom Løkken og Orkanger – Norges første elektriske jernbane – og på det meste, i 1943, hadde gruvene over 1100 ansatte.

Løkken Verk og Thamshavnbanen

Gruvebygda der store deler av slekta bodde.

Meldal kirke

Meldal kirke er slektas kirke. Her er Ole og Inga, Arthur og Anna, Anders og Randi, Karen – og nå Reidun – gravlagt.

Det har trolig stått kirke i Meldal siden 1200-tallet. I 1650 ble det reist en laftet langkirke, og i 1814 var den valgkirke da Norge valgte representanter til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Den gamle kirken brant ned til grunnen 16. juni 1981. Dagens kirke sto ferdig i 1988, tegnet av John Mosand og bygget etter mønster av kirken fra 1650.

Meldal kirke i bilder

Slektas kirke.

Orkdalen

Dalen langs Orkla, der forfedrene bodde og arbeidet.

Vil du vite mer?

Vet du noe om Grefstad-slekta, har gamle bilder eller ser noe som er feil? Ta gjerne kontakt på e-post – vi vil gjerne utvide denne siden.

Kilder

• Nordvikslekt (nordvikslekt.no) – slektsdatabase med Grefstad-, Elshaug- og Kjerstadmo-linjene
• Digitalarkivet – folketellingene 1891 og 1910 for Meldal (Grefstad krets)
• Skifter for Orkdal, Meldal og Rennebu 1689–1805 og manntallet 1701 (astavne.net)
• FamilySearch Wiki – Meldal prestegjeld, gårds- og grendenavn
• Georg Vedeler: «Gårdsnavn i Trøndelag II», Trondheim Turistforenings årbok – om Grefstad i Meldal og mannsnavnet Greipr
• Ner-Grefstad gard, pilegrimsherberge i Meldal
• Store norske leksikon – Løkken gruve
• Wikipedia – Meldal Church; Lokalhistoriewiki – Meldal kyrkje
• Gravminner i Norge (via Nordvikslekt)