Konge
Harald regnes som konge fra rundt 865. Fødselsåret er ukjent, og han døde trolig i 930 – men årstallet oppgis vanligvis som 930–933.
Konge · ikke bekreftet
Harald Hårfagre
Rikssamleren – saga og virkelighet.
Harald Hårfagre regnes tradisjonelt som Norges første konge over hele landet. Han døde trolig rundt 930. Fortellingene om ham er mest skrevet ned 200–300 år senere, så historikere i dag skiller mellom sagaens Harald og det vi faktisk vet.
Fra Robert og Vigdis til Harald
- Robert og Vigdisi dag
- Forfedrene i slektskartetmed kilder tilbake til rundt 1500
- ≈ 18–20 ledd uten navnca. 930–1500 · ingen kilder for vanlige bønder
- Harald Hårfagreca. 865–930 · ikke bekreftet
Saga og virkelighet
Hafrsfjord
Slaget i Hafrsfjord er tradisjonelt datert til 872 og sett som den avgjørende seieren. Både årstallet og hvor mye av fortellingen som stemmer, er omdiskutert.
Seieren i Orkdal
Ifølge Heimskringla slo Harald småkongen Gryting i Orkdal før han vant Trøndelag – med hjelp fra jarlene som siden satt på Lade.
Rikssamlingen tok tid
Historikere ser i dag samlingen av Norge som en lang prosess som varte minst til Olav den helliges tid. Haralds maktbase lå trolig på Sør-Vestlandet.
Hvorfor han trolig er ane til nesten alle nordmenn
Sagaene gir Harald 16 sønner med flere kvinner fra ulike deler av landet. Historikere tviler på mange av navnene, men regner det som sannsynlig at han fikk mange barn. Rundt 35 generasjoner tilbake har hver av oss milliarder av aneplasser – langt flere enn det levde mennesker. En mann med mange etterkommere i år 900 er derfor svært sannsynlig ane til de fleste nordmenn i dag.
Det betyr også at det ikke er noe spesielt å nedstamme fra ham. Det spesielle ville vært å kunne vise linja – og det kan ingen.
Artige fakta ubekreftet
Små historier fra sagaene og tradisjonen – godt fortalt, men ikke nødvendigvis sant.
Håret han ikke ville klippe
Ifølge Snorre lovet Harald å ikke klippe eller kjemme håret før han var konge over hele Norge – fordi Gyda ikke ville ha en konge med bare noen få fylker. Først da fikk «Harald Lufa» (den lurvete) navnet Hårfagre.
Sorgen over Snøfrid
Sagaen forteller at Harald var så forhekset av den samiske Snøfrid at han satt ved liket hennes i tre år etter at hun døde – til noen flyttet på henne og trolldommen brast.
Haraldshaugen
Snorre forteller at Harald ble gravlagt i en haug nord for Haugesund. Minnesmerket Haraldshaugen ble reist der i 1872 – tusenårsjubileet for Hafrsfjord.
En kongelig storfamilie
Med 16 sønner ifølge sagaene ble det mange konger og stormenn som siden hevdet å stamme fra Harald – deriblant Eirik Blodøks og Håkon den gode.
Alt på denne siden er ikke bekreftet som slekt. Ingen av personene er påvist som forfedre til Robert og Vigdis – de er med fordi de levde der og da slekta kommer fra. Sagaene ble skrevet ned 200–300 år etter hendelsene.